13.05.2013

Erlend leser Twilight - Tjueandre kapittel

Advarsel: Klisjérelaterte triggere.

Mens Bella stirrer på klokka og planlegger idiotien hun skal utføre går Alice nesten i bakken. Hun har tydeligvis fått en oppdatering over skjebnetelefonen sin, men prøver å late som om ingenting har skjedd. Bare for å være klar: Bella skal gjøre noe dumt. Alice vet at Bella skal gjøre noe dumt, men har nok en plan som gjør at det ordner seg til slutt. Bella burde vite at Alice vet. Hun er (til tross for alle sine svake sider) ei intelligent jente, men her skulle en tro hun hadde mangelfullt utviklede sjelsevner.

Planen er som nevnte tidligere å stikke fra vampyrene når de er på flyplassen og venter på Edward, noe som skal vise seg å være uproblematisk. Ved hjelp av en av Arizonas mange korrupte flybussjåfører er hun framme ved barndomshjemmet på under en halvtime. Denne halvtimen brukes til sukkersøt dagdrømming av typen bare nyforelskede tenåringsjenter er i stand til å bedrive uten å skjemmes ihjel.

Det skal vise seg at James kun har brukt klipp fra hjemmevideoer for å gi inntrykk av at han holder Bellas mor fanget. Hun er fortsatt trygt på ferie i Florida. Nå har han Bella, og hadde han ikke vært alle Bond-skurker i én og samme person, ville historien om Bella endt her. Jegeren føler forøvrig behovet for å legge ut om hvor smart han er og om hvordan bare ett offer har sluppet unna ham tidligere. For å gjøre det hele komplett avsløres det at dette offeret var Alice (dun-dun-daaaah!). Hele historien og James' lekne rundjuling av Bella filmes slik at Edward ikke skal kunne la være å ville hevne seg. Det svartner for Bella og kapittelet er over.

Jeg har ikke så mye å legge til her. Idiotien snakker for seg selv. Det hele er forutsigbart, kjedelig og fullt av litt for kreativ språk- og tegnbruk. Jeg blir, for å være helt ærlig, ganske deppa av å tenke på at noen har tjent seg søkkrik på dette søppelet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar