"I was sure it was a dream."
"You're not that creative," he scoffed.
En rekke andre ufine kommentarer og en besvimelse senere er det på tide å møte familien, som nok sitter med den samme følelsen et hvert tamt rovdyr ville hatt om de var i samme rom som en familie indiske pygmévillsvin. De gjør så godt de kan for ikke å rive Belle fra hverandre og suge ut beinmargen hennes, og det går fint denne gangen. Den generelt kleine stemninga avbrytes ved at Edward, som er best i alt bortsett fra folkeskikk, spiller et egenkomponert stykke på Cullen-familiens vakre flygel.
Det skal også vise seg at Dr. Cullens historie er hakket mer interessant en resten av det jeg har lest i boka til nå. Han var en heksebrennende prestesønn som på midten av 1600-tallet jaktet på vampyrer, varulver og annet pakk. Da han selv ble bitt av en kloakkdvelende blodsuger, gjemte han seg under en haug råtne poteter og våknet noen dager senere med "the gift that keeps on giving", som de sier i utlandet. Mye tyder på at det blir mer Carlisle Cullen i neste kapittel.
Mye tyder også på at Bella en vakker dag kommer til å dukke opp på skolen med et blåmerke som dekker halve ansiktet hennes etter å ha "falt i trappen" og at det "var hennes skyld".
Fort! Må ha flere oppdateringer. Bloggen din er fantastisk lesning. 50 Shades of Gray neste?
SvarSlettEndelig tilbake bak tastaturet til en PC som faktisk virker. Nye innlegg kommer denne uka. Har ikke helt bestemt meg for neste prosjekt enda, men du er ikke den første som foreslår 50 Shades of Gray, for å si det sånn.
SlettHyggelig at du liker bloggen. ^^