Jeg vet ikke om jeg misforsto planen i forrige kapittel
eller om Bella improviserer, men hun bedriver iallfall skuespill på høyt nivå
når hun stormer inn i huset til faren. Snørr og tårer spruter til alle kanter
mens hun proklamerer sitt hat til Forks og sier at hun ikke vil gro fast i et
slikt høl av en by, og at hun derfor har gjort det slutt med Edward så hun kan stikke
hjem til moren. Hun vil reise allerede i kveld. Denne forestillingen er
visstnok overraskende lik morens brudd med den stakkars sheriffen, som følgelig
blir sønderknust av det hele. Bella har visst blitt påvirket av sin nye omgangskrets. Jeg finner det ganske fornøyelig at hun her
later som om hun gjør noe hun burde ha gjort på ordentlig etter Port Angeles-affæren:
At hun rømmer fra både kjipe Forks og ustabile sosiopat-Edward.
Ferden går i hui og hast videre, med vampyreskorte i både
bil og til fots. Den superslemme vampyren James er nå også på sporet. Edward
har tittet på tankene hans og funnet ut at James lever for utfordringer, og at
en hel flokk blodsugere som passer på et så utsøkt eksemplar av menneskearten som
Bella virkelig er en verdig utfordring. Tilbake i Cullen-familiens hus blir dette
bekreftet av den av de fremmede som ikke vil være med å slåss.
Det blir bestemt at Edward og Carlisle skal jakte ned de to
gjenværende truslene, to av de andre vampyrene skal late som at de stikker av
med Bella en vei mens Bella egentlig løper en annen vei. The old bait-and-switch.
Hvorvidt dette kommer til å funke dobbeltsjekkes selvfølgelig av Alice, som er
klarsynt (eller noe i den duren).
Det later til å være en ny trend i de siste kapitlene. De er
nå blitt ganske korte og det er endelig noe som skjer. Skulle bare mangle etter
sytten kapitler med eksposisjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar