22.06.2012

Erlend leser Twilight - Trettende kapittel

Det vi alle har hørt om skjer nå: Edward glitrer i sola og synet av ham treffer Bella midt i eggstokkene, som D. H. Lawrence ville ha skrevet. Superlativene flagrer i et par-tre sider, Edward viser fram litt ninjaturning, og så tar ting en alvorlig vending. 


Den levende Davidstatuen forteller Bella om hvordan han har opplevd de foregående ukene. Historien kan kort oppsummeres med en analogi hvor han er en tørrlagt alkis og hun er en Ritz Sidecar. Han er så skummel og farlig og mystisk og farlig at det jaggu er flaks at Bella fortsatt lever. Edward har virkelig hold seg i skinnet, må vite.


Heller enn å bestemme seg for aldri å se hverandre igjen, tar de seg litt tid til å stirre på hverandre før de endelig kysser. Det blir forøvrig litt vel intimt for den staute Edward som heller vil bære Bella tilbake til bilen enn å kline mer.


For meg var dette kapittelet en oppsummering av selvfølgeligheter som det har vært hintet heftig om fram til nå. Heller enn at boka dvelte ved det opplagte skulle jeg gjerne ha visst hvorfor Edward egentlig går på skolen. Det er jo som om alkoholikeren fra analogien over hadde jobbet i en bar. Han trenger virkelig ikke mer grunnleggende skolegang da han tydeligvis kan alt det undervises om fra før. Han er eldre enn resten av klassen tilsammen, så det blir ikke mye likesinnet selskap. Han er i tillegg et rovdyr som faktisk må konsentrere seg for å ikke spise opp klassekameratene sine. Hadde det virkelig vært så mye bryderi å si at han var nitten?

3 kommentarer:

  1. hahaha, vær så snill og fortsett med de små refleksjonene dine rundt kapittelet i slutten av innlegget. Jeg har krampe i magen XD

    SvarSlett
  2. Fantastisk!

    SvarSlett