Erlend leser Twilight – Åttende kapittel

Turen går til Port Angeles, Washingtons svar på Drøbak, hvor Bella hjelper sine to venninner med å plukke ut kledelige ballkjoler og tilbehør. Bella er i et ukarakteristisk godt humør helt til hun blir fortalt at Tyler, surrehuet som holdt på å ta livet av henne med en van, har spredt rykter om at han skal være hennes kavaler på skoleballet. Vår heltinne blir med ett sitt gamle, mugne jeg, og mens de andre jentene drar for å legge de de har handlet i bilen, går hun en liten tur alene for å surmule.

På gata møter Bella fire karer som, siden de er skitne, selvfølgelig vil henne vondt. Det som følger er et forsøk på en spennende og intensiv scene, hvor Bella jages fra gate til gate av disse kjeltringene. Det hele punkteres helt av at en sølvgrå Volvo blir observert tidligere i kapittelet.  Som forventet kommer Edward Cullen til unnsetning.

De to havner på en restaurant, og det er her boka går fra å være teit til å bli provoserende. Den siste halvdelen av dette kapittelet er en demonstrasjon av hersketeknikk fra Edward sin side. Han gir ordre, undergraver Bellas selvtillit, får henne til å tro at hun er heldig som har ham til å passe på seg (for han fulgte faktisk etter henne fra Forks), flørter med de ansatte og er stort sett en skikkelig dritt. Fra asken til ilden der altså, men Bella, som svever på en rosa sky, ser på det hele som en svært romantisk affære.

Jeg kunne her godt ha kommet med en lang tirade om hvordan det neppe er heldig for Twilights målgruppe å få psykopater presentert som ideelle kjæresteemner,  men jeg tror det kan vente til senere. Noe sier meg at dette neppe er siste gangen unge herr Cullen oppfører seg som en dust.