Det gjør vondt å ha så rett. Dette kapittelet skildrer et psykisk overgrep. «Romantikken» fortsetter i bilen på vei hjem fra Port Angeles når praten begynner å dreie seg om Bellas utflukt til indianerreservatet. Edward hadde nok lagt merke til Bellas skrubbsår, det er et salig under at hun ikke falt i sjøen. Måten hun fikk høre ryktet om familien Cullen på (at de er vampyrer), ved å flørte med Jacob Black, ja det skulle Edward likt å ha sett. Ha! Stakkers Jacob Black.
 |
| Enkel forklaring på hvorfor Bella er imun mot tankelesing. |
Vel hjemme igjen angripes Bella av et «frostanfall» og hun blir stående i dusjen og riste av kulde selv om vannet er så varmt at det brenner. Traumene har satt seg i kroppen. Hun fastslår at hun er umåtelig forelsket i Edward.
Jeg tror noen burde ta en prat Stephenie Meyer om mennene i hennes liv. Hva har hun opplevd som gjør at hun anser denne typen adferd som romantisk, eller i det hele tatt akseptabel? De to siste kapitlene har vært en studie i hersketeknikk, og legger opp til et voldelig forhold. Den dagen Edward fiker til Bella, eller tyr til annen vold, vil Bella føle at det er hennes feil. Hun er jo advart så mange ganger om hvor farlig Edward er, selv om han aldri gir tegn til å ta dette til etterretning selv . Det er ille nok at tenåringsjenter leser disse bøkene og ser på Edward som drømmekjæresten. Jeg håper virkelig ikke at tenåringsgutter bruker ham som modell for hvordan man skal behandle damer.
Hvordan skuler man forresten mørkt på noen? Det signaliserer visst at man er både sensuell og farlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar