Erlend leser Twilight – Tredje kapittel

Ikke lydløse.

Den kalde, fine tida er kommer til Forks, og Bella blir dypt rørt av at faren har stått opp tidlig og lagt kjetting på dekkene til pickupen hennes. Hun legger imidlertid ikke merke til dette før hun har parkert bilen ved skolen og oppdager at det er noe blankt på det ene hjulet. Mye tyder på at Stephenie Meyer aldri har kjørt med kjetting. Enten dét, eller så er Bella kraftig hørselshemmet.

Mens hun står og blomstrer på skolens parkeringsplass, får Bella oppleve at ikke alle elevene på skolen har like omsorgsfulle fedre som henne. En minivan kommer glidende over holka og har kurs rett mot vår heltinne. Plutselig er Edward der og dytter Bella så hun slår hodet i asfalten, for så å skjerme henne med sin egen kropp når de begge blir klemt mellom Bellas pickup og den løpske bilen. Edward lager hånd- og skulderformede bulker i begge kjøretøyene og kommer fra det hele uten en skramme, mens Bella og sjåføren av den andre bilen havner på sykehuset. Etterpå vil ikke Edward snakke om det som har skjedd og Bella mistenker at han er Batman. Det er nok ikke lenge til hun skal ut og lete etter hulen hans.

Som forutsett gikk det to kapitler før det skjedde noe som kan karakteriseres som dramatisk i Twilight, men nå er vi altså i gang.

Forfatteren fortsetter å demonstrere at hun har lest Da Vinci-koden ved å avslutte kapittel tre én setning for sent (“That was the first night I dreamed of Edward Cullen”). Dette er et triks som har til hensikt å gjøre det vanskeligere å legge fra seg boka selv om man egentlig har kommet til et naturlig hvileskjær i teksten, men det er bare irriterende for lesere som legger merke til slike ting.