Som forespeilet har Bella nå regelmessige drømmer om Edward. De er akkurat vage nok til at vi i retrospekt vil kunne si at hun er sanndrømt, eller noe i den duren. I den virkelige verden har det oppstått en isfront mellom de to. Det var ingen som så Edward gjøre noe særlig imponerende da han beveget seg raskere enn lyden og stoppet en bil med skuldra, og Bella er tilsynelatende den eneste som vil komme til bunns i denne saken. Edward nekter å fortelle hvordan han klarte bragden, noe som gjør vår lille solstråle av en heltinne vrang og sippete. Ingen kan egentlig klandre Edward for å holde avstand.
Ukene går uten nevneverdig kontakt mellom turtelduene og årets skoleball nærmer seg. Etter kaldt og brutalt å ha sagt nei til hele tre kjekke og mer eller mindre sosialt oppegående beilere, med den unskyldning at hun skal til Seattle den helgen, dukker plutselig Edward opp på parkeringsplassen. Han kommer med observasjoner om hvordan pickupen til Bella neppe kommer seg helskinnet tur-retur Seattle. Den vil også bruke voldsomme mengder bensin. Det er forøvrig ingen grunn til panikk, for Edward skal også til Seattle den helgen, og hans Volvo er både driftsikker og drivstoffeffektiv. Den kalde krigen er over og roadtripdaten er i boks.
 |
| Oh yeah! |
herreGUD så spennende, gleder meg til du har lest neste kapittel! :)
SvarSlettMå jeg altså vente helt til mandag før du legger inn nytt innlegg? Vet ikke om jeg klarer å vente så lenge, du gjør en skikkelig heltedåd ved å gjennomføre dette umenneskelige prosjektet og jeg takker deg fra bunnen av mitt hjerte.
SvarSlettMvh
Eirik fra Bergen
Jeg er nødt til å lese litt pensum også. Dessuten er det grenser for hvor mange ganger i uka jeg orker å drikke av fru Meyers giftbeger. Kommenterer som deres gjør det forøvrig mye lettere.
SvarSlett-Erlend